Her kan du lese om:
Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel.
Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som sier hvordan planen skal følges opp de fire neste årene eller mer, og revideres årlig.
Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte område, tema eller områder med spesielle virksomheter.
Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som gjør opp bruk, vern og utforming av areal og fysiske omgivelser.
Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områdene av kommunen der dette følger av loven eller av kommuneplanen sin arealdel, i tillegg til der det elles er behov for å sikre en forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til rørte private og offentlige interesser.
For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan får vesentlig virkning for miljø og samfunn, er det krav om en reguleringsplan. Løyve etter § 20-1, jf. 21-4 for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. Krav til reguleringsplan gjeldrt ikke for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.
Reguleringsplan kan utarbeides om områderegulering, jf. § 12-2, eller detaljregulering, jf. § 12-3.
Reguleringsplaner skal vedtas av kommunestyret.
Områdeplan blir brukt av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller der kommunen ser at det er behov for å gi mer detaljerte avklaringer av arealbruken.
Områderegulering blir utarbeidet av kommunen. Kommunen kan likevel overlate utarbeidelse av forslag til områderegulering til andre myndigheter og private.
For områderegulering som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan gjelder § 4-2 andre ledd.
Detaljregulering blir brukt for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan.
Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering, også utfyllende regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å få kommunen sin behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som blir tatt opp i det private forslaget.
Private forslag må følge opp hovedtrekkene og rammer i overordnede planer og vedtak når det gjelder innhold. Er det store avvik i forhold til disse må forslagsstiller utrede konsekvensen av avviket.
Det er krav om at planforslaget skal utarbeidas av fagkyndige.
Det er kommunestyret som delegerer myndighet til administrasjonen å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekka i en reguleringsplan.
Før vedtak treffes, vil kommunen forelegge saken for berørte myndigheter og eiere og festere av eiendommer som direkte berøres, for uttalelse.
Hvorvidt en sak kan behandles som en mindre reguleringsendring beror på omfanget av endringen(e) og betinger at planavdelingen kan anbefale forslaget, og at det ikke foreligger innvendinger til endringene fra de berørte myndigheter eller private parter.
Med mindre endringer i plan- og bygningslovens § 12-14, menes endringer som relativt sett er mindre i forhold til planen, og som ikke går ut over hovedtrekkene i planen på en måte som forutsetter nytt offentlig ettersyn. Endringen må ikke ha nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser.
Er kommunen i tvil om en endring er mindre i loven sin tydning, bør endringen følge ordinær saksbehandling for endring av plan. En slik avgjørelse kan ikke påklages.