Kommunalsjef for helse og velferd, Jan Morten Dale, ledet samlingen, der representanter fra hjemmetjenesten, helse og rehabilitering, mestring, legesenteret, fengselshelsetjenesten, bo og habilitering, heldøgns omsorg, kommuneoverlegen og forvaltningskontoret for helse- og omsorgstjenester deltok.
Målet var å styrke beredskapen på tvers av tjenestene og få en felles forståelse av hvilke utfordringer som kan oppstå dersom viktige samfunnsfunksjoner svikter.
Hva gjør vi når det meste slutter å virke?
Med utgangspunkt i et øvelsesscenario fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skulle deltakerne håndtere en tenkt situasjon der store deler av kommunen mistet strømmen.
I scenarioet ble situasjonen gradvis mer alvorlig. Mobilnett og internett falt ut, flere områder mistet vannforsyningen, og snøfall gjorde det vanskeligere å komme frem på veiene. Samtidig hadde flere helseinstitusjoner begrenset kapasitet på reservestrøm.
Kommunen måtte planlegge for å opprettholde kritiske tjenester i minst 72 timer uten stabil strøm og elektronisk kommunikasjon.
For helse- og omsorgstjenestene reiser dette mange spørsmål: Hvordan får ansatte tilgang til nødvendig pasientinformasjon? Hvem trenger hjelp først? Hvordan kommuniserer ansatte med hverandre? Og hvilke oppgaver kan utsettes for å sikre at de mest kritiske tjenestene blir ivaretatt?
Nestleder i hjemmetjenesten Barbro Olsen Øverli og enhetsleder forebygging, mestring og helsetjenester i hjemmet Anders HøeViktig å se utfordringene fra flere perspektiver
Anders Høe, enhetsleder for forebygging, mestring og helsetjenester i hjemmet, beskriver samlingen som både nyttig og lærerik.
– Det har vært en kjekk og lærerik dag. Når vi sitter sammen på tvers av tjenestene, får vi litt andre briller på. Vi ser situasjonene fra andre sitt perspektiv og får bedre forståelse for utfordringene de står i. Det gjelder også hvordan en krise vil påvirke ansatte som skal håndtere hendelsen, sier Høe.
– Vi må ha oppdaterte planer og sørge for at flere er opptatt av beredskap. Det er verdifullt å sitte sammen og etablere et felles situasjonsbilde, sier han.
Under koronapandemien utarbeidet tjenestene kontinuitetsplaner for å sikre driften ved høyt sykefravær og smitte. Disse erfaringene er et godt utgangspunkt for det videre beredskapsarbeidet.
– Nå må vi videreutvikle planene og tilpasse dem til andre typer hendelser. Hva gjør vi når strømmen går og nettet blir borte? Hvordan kan vi jobbe mer manuelt, og hva kan vi prioritere bort for å sikre de viktigste oppgavene? Dette må vi ha tenkt gjennom på forhånd, understreker Høe.
Han trekker også frem hvor avhengige kommunens tjenester er av hverandre.
– Helse og oppvekst henger tett sammen. Dersom skoler og barnehager må stenge, kan det føre til at helsepersonell må være hjemme med egne barn. Da kan vi plutselig mangle ansatte som er helt nødvendige for å opprettholde helsetjenestene.
En liten hendelse viste hvor sårbare vi er
For nestleder i hjemmetjenesten, Barbro Olsen Øverli, ble problemstillingen ekstra aktuell. Allerede dagen før samlingen opplevde hjemmetjenesten at appene de bruker i det daglige arbeidet, plutselig var utilgjengelige.
Årsaken viste seg å være en følgefeil i forbindelse med oppdateringer hos ROR-IKT, og problemet ble raskt løst.
– Men i perioden systemene var nede, hadde ikke de ansatte tilgang til informasjonen om pasientene som de vanligvis bruker i arbeidet. Det viser hvor avhengige vi har blitt av digitale løsninger, sier Øverli.
Hjemmetjenesten benytter også ulike former for velferdsteknologi, blant annet trygghetsalarmer. Disse har reservestrøm som kan vare i opptil 72 timer ved strømbrudd, men dersom kommunikasjonsnettet faller ut, blir situasjonen mer krevende.
– Hvis teknologien ikke fungerer, må vi i større grad føre fysisk tilsyn med brukerne. Da blir det avgjørende å vite hvem som er mest sårbare, hvem som må prioriteres, og hvem som eventuelt har pårørende som kan bidra, forklarer Øverli. En annen utfordring ved langvarige strømbrudd er transport. Hjemmetjenesten benytter i stor grad elbiler, og dersom strømmen blir borte over lengre tid, kan det bli vanskelig å holde bilene i drift.
– Vi er helt avhengige av å komme oss ut til brukerne våre. Ved et langvarig strømbrudd kan det derfor bli nødvendig å låne bensin- eller dieselbiler for å sikre at vi får gitt nødvendig helsehjelp, sier Øverli.
Helsetjenestene har også nød-PC-er som kan benyttes for å hente ut nødvendig informasjon, blant annet medisinlister. Slike løsninger er viktige når de ordinære systemene ikke er tilgjengelige.
God kommunikasjon er avgjørende
Et annet viktig tema under samlingen var hvordan ansatte og ledere skal holde kontakten og få nødvendig informasjon når de vanlige kommunikasjonskanalene ikke fungerer.
Deltakerne diskuterte behovet for faste møteplasser og tydelige rutiner for hvor og når informasjon skal deles.
Når telefoner, internett og digitale systemer ikke kan brukes som normalt, må det finnes alternative måter å organisere arbeidet på. Ansatte må vite hvor de skal møte, hvem de skal kontakte, og når de kan forvente oppdatert informasjon.
Det ble også diskutert om det ved større helserelaterte hendelser kan være hensiktsmessig å etablere en egen krisestab for helse og velferd, som arbeider i tett samarbeid med kommunens overordnede kriseledelse.
Beredskap handler om å være forberedt
Samlingen viste hvor viktig det er å øve sammen, kjenne hverandres tjenester og ha planer som fungerer også når hverdagen blir snudd på hodet.
Erfaringene fra øvelsen skal bidra til det videre arbeidet med beredskaps- og kontinuitetsplaner innen helse og velferd.
Målet er å sikre at kommunen kan opprettholde de viktigste helse- og omsorgstjenestene, også når strøm, kommunikasjon og andre funksjoner vi vanligvis tar for gitt, svikter.
For innbyggerne handler dette om trygghet – og om at kommunen skal være best mulig forberedt på å hjelpe dem som trenger det mest, også i en krisesituasjon.
Engasjerte enhetsledere og tjenesteledere med flere som jobbet med beredskapsøvelsen.