Stortinget vedtok i juni 2014 proposisjonen om kommunereformen. Målet med reformen er å skape større og mer robuste kommuner som skal være bedre i stand til å håndtere fremtidens utfordringer og flere nye oppgaver på en god måte. Innbyggerne skal sikres gode og mer likeverdige tjenester, og kommunene skal være bærekraftige og økonomisk solide i et langt perspektiv. De nye kommunene skal være i stand til å drive en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. 

Hensikten med denne intensjonsavtalen er å tydeliggjøre fra lokalpolitisk hold hvorfor Eide og Fræna ønsker sammenslutning, og hva partene ønsker å oppnå med dette. 

Intensjonsavtalene er utarbeidet av forhandlingsutvalgene i de to kommunene. Målgruppen for intensjonsavtalen er innbyggerne, ansatte og kommunestyrer i Eide og Fræna. 

Intensjonsavtalen skal behandles av hver kommune, og er et grunnlagsdokument for en eventuell sammenslutning. 

Innbyggerne høres i rådgivende folkeavstemming den 25. april 2016. Kommunestyret gjør endelig vedtak 1. juli 2016. 

I alternativet for ny kommune med Eide og Fræna blir innbyggere og areal slik: 

 

Innbyggertallet forventes å øke moderat fram mot 2040. 

Den nye kommunen skal kunne håndtere flere oppgaver, men det vil fortsatt være behov for noen interkommunale samarbeid. 

Vi skal vise gjensidig respekt for at kommunene har ulikt utgangspunkt og egenart. Vi må bidra aktivt til at vi får så god kunnskap om hverandres kommuner som mulig med fokus på likeverdighet. 

Samhandlingen skal være basert på:

• Ærlighet
• Raushet
• Integritet
• Åpenhet
• Humor og god tone
• Kunnskapsdeling

Visjon for den nye kommunen

Hustadvika - pågangsmot på kysten - ressurser på land og hav! 

En fremtidsrettet kommune for bosetning med vekt på det gode liv! 

Sentrale målsetninger

Regjeringen har fremhold følgende målsetninger for de 4 hovedmålene for kommunereformen (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2013-2014)

• Gode og likeverdige tjenester
• Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
• Bærekraftige og robuste kommuner
• Styrket lokaldemokrati
  
  
   

Konkrete målsettinger for den nye kommunen

Gode og likeverdige tjenester:

• Bærekraftig økonomi 
• Desentraliserte tilbud innenfor basistjenestene
• Sterkere fagmiljø, bedre ressursutnyttelse og rettsikkerhet for innbyggerne
• Kvalitet i skole og barnehage gjennom enhetlig utvikling og samarbeid. 
• God helse for innbyggerne
• Omsorg med fokus på livskvalitet og mulighet for å bo lengst mulig i eget hjem 
• Styrket ungdomsarbeid gjennom medvirkning og forebyggende arbeid 
   

Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling:

• Vokser for regionen - Hustadvika kommune skal være en foretrukket kommune for bosetting i hele regionen. 
• Sikre attraktive boligtomter i hele kommunen
• Den nye kommunen skal bidra til økt samarbeid mellom Nordmøre og Romsdal 
• Aktive og deltakende innbyggere gjennom frivilligheten 
• Bedre ressursutnyttelse og større fagmiljø innen samfunnsplanlegging
• Legge til rette for et variert og sterkt næringsliv
• Større mulighet til å ta posisjoner for regional påvirkning
• Legge til rette for bedre kollektivtransport
• Sammenhengende gang- og sykkelveg gjennom hele kommunen
• Satse på et rikt kulturliv gjennom blant annet kulturskole og frivillighet 

Bærekraftig og sterk kommune

• Videreføre en effektiv administrasjon for å unngå økt byråkratisering
• Bredt og variert næringsliv
• Større fagmiljø for arealplanlegging
• Bærekraftig ressursutnyttelse på land og hav
• Den nye kommunen har som mål å øke matproduksjonen med 1 % årlig
• Utvikle en sterk reiselivskommune regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 
• Møte klimautfordringer gjennom satsing på miljøtiltak, og bidra til å innfri nasjonale og internasjonale mål

Styrket lokaldemokrati

• Velutviklet trepartssamarbeid (politikere, ledelse og tillitsvalgte)
• Styrke lokaldemokratiet gjennom innbyggermedvirkning
• Påvirke fylkeskommunale beslutninger - ta posisjoner! 
• Representasjon av alle politiske parti
• Kommunestyret skal representere hele kommunen
• Målet er å ha direkte styring over tjenesteproduksjon i egenregi og å delta i så få interkommunale samarbeid som mulig

Lokaldemokrati

Den nye kommunen vil ha mer enn 13 000 innbyggere. I følge SSB sine befolkningsprognoser vil folketallet passere 15 800 i 2040. 

Kommunen vil ha tilstrekkelig størrelse til å sikre gode fagmiljø innen de fleste tjenester. Noen oppgaver må vi imidlertidig samarbeide med andre om. Mange interkommunale samarbeid (IKS) vil kunne avsluttes og driftes selv av den nye kommunen. Det vil fortsatt være behov for å opprettholde noen IKS. Legevakt er eksempel på dette, mens barnevern kan være en mulighet for å avslutte et IKS. 

Eide og Fræna er to landkommuner, med et klart sentrum i hver, og flere bygder. Administrasjon og spesialiserte tjenester er i stor grad sentralisert, mens basistjenestene er opprettholdt der folk bor. 
 

Den nye kommunen skal ivareta og styrke lokaldemokratiet gjennom:

• større antall kommunestyrerepresentanter enn det største kommunestyret har i dag
• løsninger for å ivareta nærdemokratiet. Fellesnemnda for den nye kommunen har ansvar for å detaljere disse
• frigjøring av midler til å styrke politisk arbeid (frikjøpsordning). Dette skal vurderes av fellesnemnda. 

Fellesnemnda detaljerer tiltak for å understøtte lokalt engasjement og videreutvikle lokalsamfunn.

Tjenestetilbud og forvaltning

Et godt tjenestetilbud og forsvarlig forvaltning skal sikre innbyggernes behov og rettigheter. Kommunen skal ha effektive og gode IKT-løsninger. Ved sammenslåingtidspunktet skal begge kommunene være i økonomisk balanse. Kommuneøkonomien må dimensjoneres for å gi likeverdige tjenester i hele den nye kommunen. 

Tjenestestruktur
Den nye kommunen skal bygges med et sterkt senter og livskraftige lokalsamfunn tuftet på lokal identitet. Det skal være en god arbeidsdeling med kommunale kompetansearbeidsplasser i Eide og Elnesvågen. Innbyggerne skal sikres et godt tjenestetilbud i alle deler av kommunen. Effektiv drift skal sikre god tjenesteproduksjon. Innbyggerne skal oppleve nærhet til de tjenestene de bruker regelmessig.  

Kommunen skal organiseres etter nærhets- og funksjonsdelingsprinsippet. Basistjenestene (skoler og andre opplæringstilbud, barnehager, omsorgsboliger, hjemmetjeneste, legekontor, helsestasjon, sykehjem, kulturtjenester, bibliotek) skal være desentraliserte. Se vedlegg 1 om funksjonsfordeling. 

Kommunen skal utvikle partnerskap med frivillig sektor for å bedre å løse fellesskapsoppgaver. Eksempel på smarbeidspartnere kan være næringsliv, museum, idrettslag og trossamfunn. 

Samfunnsutvikling

Det skal skapes grunnlag for en livskraftig kommune gjennom å: 

- fremme god infrastruktur og næringsutvikling
- være en brobygger mellom Nordmøre og Romsdal
- ta en sterkere posisjon i fylket
- ha nasjonal relevans på utvalgte områder
- gi kommunen økt kraft i utvikling, optimisme og attraktivitet som bo- og arbeidssted
- sikre god tilretteleggelse gjennom egne planprosesser og bred involvering fra innbyggere, lag og organisasjoner, folkevalgte, kommuneadministrasjon og høringsinstanser. 

En ny kommuneplanprosess (samfunns- og arealplan) må settes i gang tidlig i den nye kommunen. Denne vil danne grunnlaget for framtidig tjenestestruktur, og sikre høring og involvering av innbyggere og andre aktører. 

Den nye kommunen skal jobbe for å utvikle og realisere samferdselsløsninger (veger og busstilbud) som binder kommunen sammen. 

Landbruksnæringen er svært viktig for kommunen. Utviklingen går mot færre, men større bruksenheter som opprettholder en samlet sett stor produksjon av mat. Dette er en utvikling som kan gi vekst og rekruttering i næringen. Det er et mål for den nye kommunen å opprettholde og videreutvikle høy kompetanse innenfor landbruk, skogbruk og jordvern. 
 

Identitetsbygging, kultur- og trivselstiltak skal være et satsingsområde for den nye kommunen. En styrket kulturavdeling er sentralt i dette arbeidet. Tilrettelagt friluftsliv, bredde i idrettstilbud, mulighet for å synge i kor, spille i korps, gå på bibliotek og kulturskole, samt oppleve kultur av høy kvalitet i skolen skal være en viktig del av tilbudet til innbyggerne. Styrking av det forebyggende arbeidet blant ungdom er også en viktig del av dette. Den nye kommunen vil ha flere ulike arenaer og møteplasser for ungdommen. Den nye kommunen skal fortsette å stimulere til økt frivillig innsats. 

Gjennom disse satsingene vil vi bli den foretrukne bo-kommunen, og på den måte bidra til å sikre rekruttering av fagkompetanse til hele kommunens virksomhetsområde i fremtiden. 

Fellesnemnda skal beslutte navnet på den nye kommunen og utformingen av kommunevåpen. 

Kommunesenter

Kommunesenteret blir i Elnesvågen. Her skal rådhuset med kontor til ordfører, rådmann, stab og andre tjenester som naturlig hører hjemme i kommunens sentraladministrasjon lokaliseres, se vedlegg 1.

Organisasjonsprinsipp

Vi har som mål at den nye kommunen opprettholder basistjenesten der folk bor. Både Eide og Fræna kommune har prioritert desentraliserte barnehager og barneskoler, og den nye kommunen skal også ha fokus på dette. Det skal blant annet være ungdomsskoler i begge de gamle kommunene. 

Basistjenester er:

• skoler og andre opplæringstilbud
• barnehager
• omsorgsboliger
• hjemmetjeneste
• legekontor
• helsestasjon
• sykehjem
• kulturtjenester
• bibliotek

NAV-kontor, rus og psykisk helse reguleres av eksisterende avtaler. 

Politisk organisering og lokaldemokrati

Det forutsettes et kommunestyre med flere enn 31 representanter. Den nye kommunen skal ha formannskapsmodellen som styringsform. 

Følgende råd og utvalg foreslås inn i den nye kommunen, og avgjøres av fellesnemnda:

Det er viktig å finne løsninger som ivaretar lokaldemokratiet. Følgende tiltak skal bidra til å ivareta og styrke dette: 

• For å sikre god representasjon skal kommunen har et større antall kommunestyrerepresentanter enn det største kommunestyret har i dag (31 ). 
• Etablere og styrke eksisterende arenaer for dialog mellom innbyggere og politikere, der man bygger videre på aktive lokale miljø. 
• Den nye kommunen skal ha et særlig fokus på digitale plattformer for å legge til rette for innbyggernes medvirkning. Fellesnemnda gis i ansvar å utrede konkrete løsninger for e-demokrati i den nye kommunen.
• Det skal legges vekt på å opprettholde og styrke ungdomsengasjementet, og ungdomsrådet bør ha representanter fra alle delene av den nye kommunen. 
• Fellesnemnda får ansvar for å vurdere organisasjonsform, og hvilke oppgaver utvalgene skal ha. Det bør etableres lokale grendeutvalg , som får ansvar for å ivareta synspunkter fra innbyggerne i et geografisk avgrenset område.
• Grendeutvalgene skal bidra  til å sikre et godt samarbeid mellom kommunen og lokalsamfunnet i lokale spørsmål som er viktig for innbyggerne. 
  - Utvalgsmedlemmene velges av kommunestyret
  - Grendeutvalgene er høringsinstans for kommunale saker som berører lokalsamfunnet, og kan komme med innspill og forslag til kommunestyret. 
• Innbyggerinitiativ (jfr. kommuneloven § 39a)

Kommunestyret skal ha gjennomgående representasjon. Dette innebærer at representantene som velges til hovedutvalgene må sitte i kommunestyret. Det er også viktig å legge til rette for brede høringsprosesser og brukerundersøkelser, og benytte råd og utvalg. Møteplasser må utvikles for å nå bredden av innbyggerne. 

Administrativ organisering

Kommunesenteret med ordfører, rådmann og strategisk stab , skal ligge i Elnesvågen. Rådhuset i Eide sentrum skal utnyttes til andre sentrale administrative tjenester. Se vedlegg 1 om funksjonsfordeling. Det er viktig at den nye kommunen legger til rette for god arealutnyttelse av all eksisterende kommunal eiendomsmasse. 

Det skal være samsvar mellom overordnet politisk og administrativ organisering. Det må gjøres en vurdering av hvilke stab-/støtte-/administrative tjenester som må være lokalisert sammen med overordnet ledelse.  

Endelig avklaring av den administrative organiseringen gjøres etter fellesnemnda har tilsatt prosjektleder/fremtidig rådmann i den nye kommunen. Den administrative omorganiseringen skal gjennomføres ved en god prosess i nært samarbeid med de ansatte og organisasjonene, og være i samsvar med lov og avtaleverk. 

Eventuell effektiviseringsgevinst kan benyttes til å bedre innbyggernes tjenestetilbud med for eksempel å få på plass kommunepsykolog, døgnbemannet barnevernsvakt og ungdomskontakt. 

Det skal etableres et "Familiens hus" i Eide. Familiens hus er et tverrfaglig kommunalt tilbud som skal ivareta psykisk og fysisk helse hos gravide, barn og ungdom. Kommunens primære helse- og sosialtilbud rettet mot barn, unge og deres familier samordnes, samlokaliseres og forankres lokalt. Målsettingen er at familiene skal møte en helhetlig og familiestøttene tjeneste i et og samme hus. 

Interkommunalt samarbeid

Eide og Fræna har et utbredt samarbeid blant annet om legevakt, PPT, brann, renovasjon og krisesenter. 
Fellesnemnda skal foreta en gjennomgang av alle interkommunale samarbeid, og beslutte om disse skal avvikles eller videreføres. 

Eide og Fræna har i dag felles dataløsninger gjennom IKT ORKide-samarbeidet. En framtidig IKS-løsning må vurderes av fellesnemnda. 

Den nye kommunen kan utvikle og drifte mange tjenester selv, men det kan forsatt være rasjonelt og nødvendig å beholde noen interkommunale tjenestesamarbeid som i dag. 

Kommunen har en viktig rolle i å legge til rette for verdiskapingen. Dette må skje i nært partnerskap med næringslivet. Næringslivet bør trekkes inn som en aktiv medspiller i planarbeidet i kommunen. På denne måten kan næringsliv og kommunen sammen legge opp langsiktige utviklingsstrategier som grunnlag for verdiskaping, bosetting og velferd. Kommuneplanen og strategisk næringsplan kan være gode arenaer for utvikling av partnerskap. 

Den nye kommunen vil ha høy kompetanse innenfor planarbeid, noe som vi gi all næringsutvikling gode muligheter. Attraktive næringsareal er under utvikling både i Eide og i Fræna. 

Det skal jobbes for å tiltrekke seg investorer og nye bedrifter, og at kommunen skal være god på å følge opp og legge til rette for eksisterende næringsliv i samarbeid med kommunens næringsforum. 

Den nye kommunen har et variert næringsliv, og mange arbeidsplasser innenfor basisnæringene (næringsmiddel, prosessindustri, bergverk, verkstedindustri, landbruk og fisk). I tillegg har kommunen en del arbeidsplasser innenfor bygg og anlegg, transport og handel. Det er positivt at arbeidsplassene er spredt på ulike bransjer. Det gjør næringsstrukturen mindre sårbar for konjunkturendringer innenfor enkeltbransjer. 

Styrking av ulike miljø kan forsterke samarbeid og utvikling. Kunnskapsintensive jobber i miljøene er viktig for disse jobbene gir stor inntektsøkning og vekst. 

Kommunen er ledende i landet på steinindustri og bergverk og denne næringens rammevilkår og vekstmuligheter skal ha høy prioritet. Nordens steinkommune er et brukt begrep som kan utvikles og utvides innenfor reiseliv/kunst og utsmykning i stein. 

Den nye kommunen har et stort potensial i å videreutvikle reiselivsnæringen. Nasjonal turistveg fra Bud-Kårvåg er et av de mest besøkte turismålene i Norge. Her har vi også blant annet viktige aktører som dykkersenteret på Strømsholmen, Bud og Ergan Kystkultursenter. Et samarbeid mellom landbruksnøringen og reiselivet kan også gi muligheter for å utvikle nye produkter. Matopplevelser med fokus på kortreise råvarer blir stadig viktigere i reiselivssammenheng og den nye kommunen bør søke å være med i prosjekt om matturisme i M&R fylke. 

Kommunens nærhet til kysten gir også muligheter for økt satsing på fiskeri og havbruk. Her ligger det til rette for å videreutvikle næringen blant annet gjennom Fræna videregående skole som om kort tid starter byggingen av nytt undervisningslokale i Harøysund for fiskefag. 

Den nye kommunen vil jobbe for at fylkeskommunale og statlige oppgaver blir videreført og styrket. 
Dette gjelder særlig: 

• Fræna videregående skole skal fortsatt ha en bredde av linjer i tråd med behovet i næringslivet
• Hustad fengsel - arbeide for utvidelse
• ATK-sentralen - for hele landet
• Politiressurser skal opprettholdes minst på dagens nivå
• Jobbe for ambulanse i Eide

Innen samferdsel vil den nye kommunen arbeide for: 

• Opprusting av fylkesveg 279 (Eide-Høgset) og 215 (Malmeskiftet-Hollingen)
• Bygging av ny veg over Varhol
• Forbedret busstilbud

Regjeringen har foreslått en infrastrukturpakke, og kommunen må arbeide for å hente midler fra denne for å bidra til realisering av prosjektene. 

Det skal arbeides for å realisere: 
 

• Flerbrukshus i Elnesvågen
• Flere idrettsanlegg, samt ruste opp de vi har
• Moderne folkebibliotek i Eide (knutepunkt for offentlig kontakt/servicekontor)
• Eget lokale for Frivillighetssentral

Den nye kommunen tar sikte på seg å være en foregangskommunen innen velferdsteknologi. Velferdsteknologien skal bidra til at tjenestemottakere mottar tjenester som gir trygghet og øker mestringsevnen. 

Den nye kommunen må avklare strategier og prinsipper for håndtering av formue, gjeld, eiendomsskatt. Målet er at tjenester og materiell standard etter investeringer skal bli lik for alle innbyggerne i ny kommune. 

Vedtatte investeringer i økonomiplan 2016-2019 legger til grunn. Nye investeringsprosjekt skal avgjøres av fellesnemnda. Den nye kommunen tar over gjeld og formue den 1.1.2020. 

Den nye kommunen bestemmer selv om den skal ha eiendomsskatt. Skattenivået henger sammen med hvor mye man trenger i budsjettet, og ambisjonsnivået til de folkevalgte. I den nye kommune kan departementet for en overgangsperiode gjøre unntak for reglene. (2 år etter 2020). Dette unntaket er hjemlet i inndelingsloven § 17. 

Konsekvensen av endringer i soneinndelingen for differensiert arbeidsgiveravgift for næringslivet må avklares av sentrale myndigheter. 

Dagens retningslinjer for differensiert arbeidsgiveravgift gjelder fra 1. januar 2014 og til 31. desember 2020. 

Engangsstøtten skal disponeres av fellesnemnda til ny kommune er etablert 01.01.2020. 

Den nye kommunen har som mål å effektivisere drift i ny kommune, minimum på størrelse med inndelingstilskuddet på 12 millioner som blir trappet ned etter 15-20 år. Mulighetene som blir skapt skal brukes til bedre tjenester og investeringer i opprusting som gir like tjenester i hele den nye kommunen. 

Fræna har lav lånegjelde, men også et etterslep i investeringer grunnet perioden på Robek. 
Fellesnemnda på sette opp en omforent effektiviserings- og investeringsplan for den nye kommunen som tar hensyn til inntektsmulighetene og like tjenester i hele den nye kommunen uavhengig av gamle kommunegrenser. 

Nøkkeltall - handlingsregler for den nye kommunen

• Disposisjonsfondet skal utføre minimum 5 prosent av brutto driftsinntekter

• Netto driftsresultat skal være 2 prosent eller høyere

• Gjeldsgraden skal ikke overstige 100 prosent av brutto driftsinntekt

• Egenfinansieringsandelen vurderes i hvert prosjekt utifra risiko, investeringens levealder og markedsforhold. 
   

Høy kompetanse og sterke kompetansemiljøer innen hvert tjenesteområde er et sentralt mål for den nye kommunen. 
Kommunen må være en attraktiv arbeidsgiver. Ingen ansatte skal miste jobben som en direkte følge av opprettelse av den nye kommunen. Eventuell overtallighet skal løses ved naturlig avgang eller frivillige avtaler. 

Det overordnede målet for fellesnemda er å forberede og gjennomføre arbeidet med etableringen av den nye kommunen. 

Oppgaver for fellesnemda (jfr. Inndelingslova):

• Ved sammenslåing av kommuner skal det opprettes ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av forberedelsen av sammenslåinga, jfr. inndelingsloven § 26. 
• Fellesnemnda skal bestå av 18 personer: 9 personer fra hver av kommunene. Det skal velges personlige varamedlemmer. 
• Eide får leder og Fræna får nestleder i fellesnemnda. 
• Fellesnemda disponerer de økonomiske midlene som staten stiller til disposisjon i kommunereformen. 
• Fellesnemda skal ansette prosjektleder/rådmann etter en ekstern utlysningsprosess. Dagens rådmenn fungerer i nåværende kommuner til ny kommune er etablert. Tilsettingsforholdet for nåværende rådmenn skal avklares innenfor samme tidsfrist. 
• Fellesnemda skal sikre at regler og avtaler som gjelder ansattes og tillitsvalgtes medvirkning og medbestemmelse blir ivaretatt.
• Fellesnemdas medlemmer skal utgjøre arbeidsgivers representanter i partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. 
• Fellesnemda skal ta stilling til revisjonsordning for den nye kommunen etter innstilling fra de sittende kontrollutvalgene. 
• Fellesnemnda skal etterspørre og avklare alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen. 
• Kommunene har i perioden fram til 1.1.2020 ansvar for sin ordinære drift, men spørsmål som kan ha betydning for den nye kommunen bør først drøftes i fellesnemda. 
• Fellesnemda kan uttale seg i saker som er til behandling i kommunens ordinære utvalg.
  Fellesnemda har et spesielt ansvar for å vurdere saker med økonomiske eller arealpolitiske konsekvenser. Fellesnemda skal involveres i forberedelsen av økonomiplan med årsbudsjetter. Det er likevel formannskapet som skal avgi budsjettinnstilling til kommunestyret. Vedtatte økonomiplaner for 2016-2019 skal være styrende. 
• Fellesnemda skal avgjøre alle prinsipielle saker. Det skal søker å oppnå konsensus. Der det ikke oppnås konsensus, avgjøres det med alminnerlig flertall. Ved stemmelikhet har leder av fellesnemda dobbeltstemme. 
• Fellesnemda nedsetter en komite som skal utarbeide forslag til kommunenavn og utforming av kommunevåpen. 
• Fellesnemda skal gjennomgå alle interkommunale samarbeid. 
• Fellesnemda skal vedta ny kommunal planstrategi. 
• Fellesnemda skal arbeide for at inngåtte intensjonsavtaler skal respekteres og tillegges stor vekt ved etablering av ny kommune. 

Det skal gjennomføres rådgivende folkeavstemning i kommunene den 25. april 2016, og det skal gjøres kommunestyrevedtak innen 1. juli 2016. 

Det er åpent for grensejusteringer dersom slike ønsker kommer fram under prosessen fra vedtak om sammenslåing, jfr. Inndelingsloven.